100 dager uten sukker - Er du gal??

Det er nå 3 dager til jeg starter min lille utfordring. Hjelp .. jeg må innrømme at jeg grugleder meg litt. Ikke bare fordi jeg skal teste viljestyrken min til det ytterste, men fordi jeg har truffet en nerve i en større del av befolkningen enn jeg hadde sett for meg. I skrivende stund er det over 67 000 som enten vil delta i min utfordring eller er interessert i eventet.

Jeg kan kanskje konkludere med at sukker er et tema som engasjerer mange? Hva er det med sukker som gjør at flere enn bare meg blir litt frustrert om denne "goden" skulle bli borte? Mange har skrevet lange vitenskapelige artikler om hvorfor en bør unngå sukker. Hvordan sukker er næring til kreftceller, hvordan sukker skaper betennelser i kroppen, hvordan sukker ødelegger konsentrasjonen, hvordan sukker senker energinivået og gjør oss late..

Vi lever i dag i et samfunn hvor det er mye fokus på hva vi IKKE må gjøre, hva vi IKKE må spise, hvem vi IKKE skal høre på. Hva skjedde med sunn fornuft? Hva skjedde med å lytte til kroppens egne signaler? Er den tid forbi? Vi lever i et informasjonssamfunn. Vi forventer effektivitet, vi forventer umiddelbar tilgang på informasjon, vi forventer instant resultater.

Når vi nå går i gang med våre 100 dager uten unødvendig sukker vil mange av oss få testet viljestyrken sin til gangs. Noen vil se på oss som GALE som tenker tanken på å kutte ut dette velsmakende tilskuddet. Selvfølgelig vil det være mulig for alle og en hver å kutte ut sukkeret i kostholdet. Og jeg kommer til å heie på hver og en hele veien. For dette handler egentlig ikke som sukkeret. Målet må være å finne en god løsning som varer videre etter 100 dager. Dette er ingen diet, det ment som et hjelpemiddel til å kutte unødvendig sukker og finne andre gode muligheter til å spise godt og samtidig næringsrikt. Det handler om å skape bevissthet rundt eget inntak og ta tilbake kontrollen. Sunn fornuft satt i system.